Den nye Netflix-dokumentaren «Seaspiracy» drar opp mange viktige utfordringer knyttet til verdens fiskerier. Samtidig er den også unyansert, ensidig og inneholder mange uheldige vitenskapelige feil.
Dokumentaren gir dessverre også et veldig skjevt bilde av MSC, der både vår finansiering, sertifiseringsmodell og generelle agenda blir angrepet. Vi fremstilles i praksis som en organisasjon som bedriver grønnvasking. Dette kunne ikke vært lengre fra sannheten.
Faktum er at MSC (Marine Stewardship Council) er det eneste sertifiseringsprogrammet som er internasjonalt anerkjent av både FN, GSSI og ISEAL. Vår uavhengighet og transparents er en forutsetning for tilliten vi nyter hos myndigheter, foretak og konsumenter.
Her kan du lese om noen av de vitenskapelige feilene som blir presentert i «Seaspiracy»
HISTORIEN OM MSC
MSC er en ideell organisasjon som i over 20 år har jobbet aktivt for å bekjempe det store globale problemet med overfiske. Organisasjonen ble startet av WWF og Unilever i 1997 (MSC var uavhengige fra 1999), etter at en av verdens største torskefiskebestander utenfor New Foundland i Canada kollapset og over 40.000 mennesker mistet jobben. Overfiske ble løftet på den internasjonale agendaen. Siden den gang har MSC jobbet for å sikre at det finnes sjømat i all fremtid. Over 34% av verdens fiskebestander er i dag overfisket. Over 400 fiskerier er sertifisert etter MSCs fiskeristandard, noe som tilsvarer rundt 15% av den globale fangsten.
UAVHENGIG SERTIFISERING OG OPPFØLGING AV FISKERIER
«Seaspiracy» stiller spørsmålstegn ved MSCs integritet og hevder at vi som organisasjon har et kommersielt insentiv til å merke flest mulig produkter. Dette er feil. Det er korrekt at store deler av inntektene våre kommer fra logolisensiering, som igjen brukes for å kunne drive vårt ideelle program, men MSC har ingen innvirkning på hvilke fiskerier eller foretak som blir sertifisert.
MSC har utarbeidet fiskeristandarden som skal sikre bærekraftig fiske, men selve sertifiseringsjobben utføres av uavhengige og akkrediterte sertifiseringsorgan (e.g. DNV GL, Bureau Veritas, Intertek el.). MSC får ingen inntekter fra denne prosessen. Det er også kun en brøkdel av sertifiserte fiskerier som har merke på forpakningen i butikk (dette krever også at alle bedrifter som opererer i forsyningskjeden først er sporbarhetssertifisert etter Chain of Custody standarden).
Selve styrken til MSC er at vi er en uavhengig standardsetter. Fiskeristandarden er utformet i samarbeid med uavhengige forskere, miljøorganisasjoner og interessegrupper. Denne standarden blir revidert hvert 5 år for å implementere beste praksis og oppdaterte vitenskap. Du kan lese mer om denne transparente prosessen her.
Før et fiskeri kan bli sertifisert må det gjennom en omfattende prosess for å vise at det oppfyller grunnleggende krav fra fiskeristandarden. Overordnet handler dette om at bestandene det fiskes på skal være bærekraftige, at fiskemetodene har en minimal negativ miljøpåvirkning på sårbare habitater og at fiskeriforvaltningen skal være effektiv. En troverdig og effektiv ressurskontroll er en forutsetning for bærekraftig forvaltning av viltlevende marine ressurser.
Prosessen for å få et fiskeri sertifisert tar ofte flere år. En stor andel av fiskeriene som gjennomgår en forhåndsvurdering (pre-assement), oppfyller ikke kravene og må bruke flere år på forbedringer for å bli vurdert. Mange av fiskeriene som klarer sertifiseringen har også viktige forbedringer/utfordringer som må løses innen 1-5 år, for å forbli i MSC-programmet. Det gjennomføres årlige oppfølgingsrevisjoner for å kontrollere at eventuelle pålagte endringer er fulgt opp. I tillegg må alle fiskeriene gjennomgå full evaluering hvert 5. år.
MINIMERING AV BIFANGST
«Seaspiracy» hevder også at det tillates store mengder bifangst i MSC sertifiserte fiskerier. Dette medfører heller ikke riktighet. Prinsipp 2 i fiskeristandarden vår krever at fiskeriene må jobbe aktivt for å redusere uønsket bifangst.
Det islandske rognkjeksfiskeriet, som ble trukket frem i dokumentaren, ble suspendert fra MSC programmet nettopp på grunn av for høy forekomst av uønsket bifangst. I denne konkrete saken brukte fiskeriet fem år på å finne metoder for å redusere bifangst, slik at de igjen kunne bli sertifisert i 2020.
I de norske fiskeriene som er sertifisert er det for eksempel stilt strenge krav til forbedringer blant annet til effektive tiltak for å redusere bifangst av nise, sjøfugl, vanlig uer og kysttorsk i fisket etter torsk og hyse. Eksempelvis er det nå blitt et krav til «pingere» i garnfiske etter torsk for å hindre at niser ender i garnet.
I det norske rekefiske i sør, har myndighetene stilt krav til bruk av sorteringsrist, for å minimere uønsket bifangst og for å kunne opprettholde kravene til MSC-sertifisering.
Du kan lese om alle de 400 fiskeriene, de årlige revisjonene og hvilke vilkår som må oppfylles her.
Under finner du andre relevante linker:
Our Seaspiracy response | Marine Stewardship Council (msc.org)
The science of Seaspiracy - Sustainable Fisheries UW (sustainablefisheries-uw.org)